USA – imperium i solnedgang?
Store deler av verden foretrekker fire nye år med en totalt uberegnelig amerikansk president.
USA kjemper mot okkupasjon av europeisk jord, men nedlegger veto mot kritikk av 57 års okkupasjon av arabisk land. USA er mot drap av hvite barn, men virker ikke like bekymret for drap på brune barn. Dette er slik en hel verden utenfor Vesten oppfatter Washingtons budskap. Blir 2024 året også Norge erkjenner at det amerikanske imperiet har nådd solnedgangen og at vi trenger Europa?
En fin dag for nøyaktig hundre år siden, høsten 1923, nådde det britiske imperiet sitt maksimum. Det omfattet 20 prosent av verdens befolkning og var 150 ganger større en Storbritannia. Et lite land i Europas utkant var senter for det mektigste riket verden noen gang hadde sett – gjennom vold, ran og grov rasisme. Paradoksalt nok var det samtidig hjemme på De britiske øyer kanskje verdens mest demokratiske land.
Jeg brukte julen til å lese Matthew Parkers imponerende bok «One fine day» om den flotte dagen da det britiske imperium nådde toppen, mens kreftene som skulle undergrave det var fullt synlige for de få som ville se. USAs vekst. Bevegelsen for frihet og nasjonalisme i koloniene. Mahatma Gandhi. Indre svakhet i Storbritannia selv. Det er umulig å ikke se parallellene til dagens Amerika. Imperier faller når de mister det moralske lederskapet, erstatter økonomisk og moralsk styrke med militærmakt og strekker seg for langt.